Fritz Moens forskningsfond

Forskningsfondet ble opprettet i 2008 og avviklet i 2015. Formålet var å se på hørsels- og funksjonshemmedes stilling i rettspleien. Her er en oversikt over forskningsresultatene.

En åpen plass med statue på venstre side. Utsikt over Oslofjorden.

Fritz Moens plass

På Signo Conrad Svendsen senter er Fritz Moen hedret med en egen plass. Foto: Sigmund Woie Aarhaug.

Frifinnelse fra justismord

Fritz Moen ble offer for et dobbelt justismord. I 2004 ble han frikjent for det ene drapet og i 2006 for det andre. Han døde i 2005. 

Les om Fritz Moen

Erstatning ble brukt til forskning

Frikjennelsen for det andre drapet gav en erstatningssum på 4 millioner kroner. Den ble brukt til å opprette en forskningsstiftelse. Stiftelsen fikk navnet Fritz Moens forskningsfond, og ble opprettet 17. april 2008 i en avtale mellom Justisdepartementet og stiftelsen Signo. Generalsekretæren i Signo var daglig leder av fondet.

Hvorfor forskning?

Fondets formål var å bidra til forsknings- og opplysningsvirksomhet om funksjonshemmedes stilling i rettspleien, med særlig vekt på hørselshemmede og døve.

Avvikling av fondet

Fritz Moens forskningsfond bevilget penger til en rekke prosjekter. Det ble avviklet i 2015, da fondet ikke ble tilført nye midler.

Forskningsresultater

Her finner du flere rapporter og artikler med støtte fra Fritz Moens forskningsfond. 

Masteroppgaver i sosialantropologi av Michelline Keza Biseke

Avhandlingen ser på begrepet døv ut fra en medisinsk og en kulturell definisjon. Døve har de siste årene i økende grad identifisert seg som en språklig minoritet og tatt avstand fra kategorien funksjonshemmet. I møte med ny teknologi, som cochleaimplantat, ser det ut til at skillet mellom en medisinsk og en kulturell definisjon er i ferd med å viskes ut. 

Biseke, M. K. (2013). The Dynamics of Changing Perspectives. Identity Politics, Citizen Rights and Language among the Deaf in Norway. Masteroppgave, Universitetet i Bergen, Bergen. (Lenke til oria.no)


Rapport av Jane Dullum

Blant innsatte i fengsel er gruppen med funksjonsnedsettelser i en særlig sårbar posisjon. Soningsforholdene blir i liten grad lagt til rette for denne gruppen, og det kan føre til at den enkeltes helsesituasjon kan blir forverret. Dullum har gått gjennom 76 dommer der domfelte har en funksjonsnedsettelse, og sett på utmåling av straff. Har funksjonsnedsettelser noen betydning for straffeutmålingen?

Dullum, J. (2011). Domfelte med funksjonsnedsettelser. En analyse av straffutmålingspraksis. Oslo: Universitetet i Oslo, Institutt for kriminologi og rettssosiologi. (PDF)

Rapport av Hilde Haualand 

Kriminalomsorgen i Norge hviler på to grunnpilarer: Straff og rehabilitering. Undersøkelsen som presenteres i denne rapporten viser at hørsels- og bevegelseshemmedes soningsforhold preges av straff uten rehabilitering. Den manglende tilretteleggingen for funksjonshemmede fanger fører til isolasjon.

Haualand, H. (2011). Straffet og isolert. Innsatte med funksjonsnedsettelser i norske fengsler (Fafo-rapport 2011:01). Oslo: Fafo. (Lenke til oria.no)

Artikkel av Patrick Kermit, Odd Morten Mjøen og Terje Olsen

Artikkelen undersøker døve personers rettssikkerhet i møte med rettssystemet. Hvilke kommunikasjonsbarrierer møter døve? Funnene tyder på at døve har nytt godt av profesjonaliseringen av tolketjenesten. Samtidig er det usikkert om tolkenes faglige avgjørelser alltid tar vare på døves interesser.

Kermit, P., Mjøen, O. M., & Olsen, T. (2011). Safe in the Hands of the Interpreter? A Qualitative Study Investigating The Leagal Protection Of Deaf People Facing The Criminal Justice System In Norway. Disability Studies Quarterly, 31(4). (Les artikkelen på nett) 

Rapport av Patrick Kermit, Odd Morten Mjøen, Hild Rønning og Terje Olsen

Studien omhandler sentrale aspekter ved rettssituasjonen for døve og hørselshemmede innen dagens strafferettspleie. Studien bygger på intervjuer med et utvalg rutinerte tegnspråktolker og erfarne aktører i ulike deler av strafferettspleien, og en gjennomgang av straffesaker hvor døve/hørselshemmede har vært involvert.

Kermit, P., Mjøen, O. M., Rønning, H., & Olsen, T. (2010). Tegn, tillit og troverdighet. Om rettsikkerhet for døve og hørselshemmede (NF-rapport nr. 11/2010). Bodø: Nordlandsforskning. (Lenke til oria.no) 

Rapport av Camilla Stub og Eva Simonsen

Det eksisterer lite og spredt forskning om hørselshemmedes rettssikkerhet, og lite kunnskap om ivaretakelse av rettssikkerhet for mennesker med funksjonshemming. Forfatterne argumenterer for interseksjonalitet som perspektiv og universell utforming som strategi for videre kunnskapsutvikling.

Stub, C., & Simonsen, E. (2011). Rettsapparatet – en siste skanse mot inkludering? Funksjonshemmedes rettssikkerhet med vekt på hørselshemmedes stilling (Skådalen publication series no. 31). Oslo: Skådalen kompetansesenter. (Lenke til oria.no)

Forskningsartikler samlet i spesialnummer

Scandinavian Journal of Disability Research er et vitenskapelig tidsskrift. I dette spesialnummeret fra 2015 blir forskningsresultater fra Fritz Moens forskningsfond presentert i artikkelform.

Spesialnummer av Scandinavian Journal of Disability Research: Disability and Justice: (Lenke til tidsskriftets nettside) 

  • Dullum, J. (2015). Sentencing offenders with disabilities. Scandinavian Journal of Disability Research, 17(S1), 60-73.
  • Haualand, H. (2015). Punished and isolated: disabled prisoners in Norway. Scandinavian Journal of Disability Research, 17(S1), 74-87.
  • Lundberg, C. S., & Simonsen, E. (2015). Disability in court: intersectionality and rule of law. Scandinavian Journal of Disability Research, 17(S1), 7-22.
  • Lundeberg, I. R., & Breivik, J. K. (2015). Being deaf in court. Scandinavian Journal of Disability Research, 17(S1), 42-59.
  • Olsen, T., & Kermit, P. (2015). Sign language, translation and rule of law – deaf people's experiences from encounters with the Norwegian criminal justice system. Scandinavian Journal of Disability Research, 17(S1), 23-41.

 

 

Del denne siden